|
Article in other languages:
|
Sigøynere er et historisk omvandrende folk i Europa, som trolig stammer fra det nordlige India[1]. Betegnelsen «sigøyner» er unøyaktig og konstruert, i virkeligheten tilhører folkegruppen ulike språklige kulturer hvorav den største er Roma, andre grupper er Sinti, Kaale, m.fl. De fleste sigøynere snakker en form for romanés (i Norge: Romani rakripa)[2], et språk som er i tett slekt med moderne indoeuropeiske språk som er i bruk i India. I Norge har romanifolket ofte gått under betegnelsen «tatere». Det er ukjent hva ordet «sigøyner» betyr[3]. Mange sigøynere oppfatter begrepet som nedverdigende, mens det ligger en aksept for begrepet bak arrangørene av Sigøynerfestivalen i Norge. I Norge har sigøynerne ofte feilaktig blitt kalt tatere, og mennesker med disse gruppenavnene har begge fått lide under fordommer.[4] I etterkrigstiden foregikk det sterilisering av norske sigøynere («tatere» og «taterjenter») utført ved norske sykehus og ved institusjoner i norsk psykiatri, under dekke av at disse menneskene var "åndssvake", "asosiale", eller "omstreifere". Ialt 2-3.000 sigøynerbarn ble skilt fra foreldrene og tvangsplassert i barnehjem, fosterfamiler, og i tvangsleire drevet av norske misjonsorganisasjoner, spesielt Norsk misjon blant hjemløse. Denne misjonsorganisasjonen fungerte i etterkrigstiden i praksis som et semi-offisielt «direktorat» som skulle kristne og fornorske sigøynerbarna, men som ikke ga dem noen adekvat utdanning. Interneringen og atskillelsen av sigøynerbarn fr foreldre var et overgrep mot barna det rammet, og i 1998 uttrykte Regjeringen en uforbeholden unnskyldning overfor de rammede. Sigøynernes kultur har blitt mer synlig i nyere tid og blir stadig mer populær, anført av sigøynermusikk som ofte inspirerer populær-jazzen. Grupper som Gypsy Kings og Hot Club de Norvege er uttrykk for, eller inspirert av, en levende musikktradisjon som finner nye former.
Historie
Sigøynerkvinne. Bildet er publisert i National Geographic i mars 1917.
Sigøynerne stammer i følge den vanligste teorien opprinnelig fra det nordlige India, og omkring år 800 ble gruppen trolig utsatt for forfølgelse. Det er antatt at de flyktet ut av India via Midtøsten til blant annet Egypt, og derfra videre til Europa. Sigøynerne har historisk livnært seg ved handel, blant annet av håndverk. De første, organiserte sigøynerforfølgelsene man kjenner til startet i 1498. Da vedtok Riksdagen at alle sigøynere skulle utvises fordi de var forrædere av kristendommen. Det ble også lov å ta sigøynere som slaver, og i Russland ble denne loven opphevet først i 1861. Trolig ble så mange som 500 000 sigøynere drept i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig.[5] De gjenlevende fik utbetalt erstatninger fra Forbundsrepublikken Tyskland etter krigen. Sigøynernes kulturMye av den musikken man i dag kan høre fra grupper med navn som Gypsy Kings eller lignende er romaer som hovedsakelig kommer fra Spania og Frankrike. Den spanske dansen flamenco har i stor grad sigøynerrøtter. Nettopp kombinasjonen gitar, trekkspill og sang var, og er fortsatt, veldig populær i sigøynersk musikk. Den franske sigøynergitaristen (manouche) Jean Baptiste "Django" Reinhardt (1910-1953) ble den første genuine jazzmusikeren i Europa, og hans musikk er idag mer populær enn noensinne. Tusenvis av sigøynermusikere viderefører arven etter Django, og siden Djangomusikken fikk sin internasjonale renessanse på slutten av 80-tallet har også tusner av ikke-sigøynere ("gadje") vært aktive innenfor denne grenen av sigøynermusikken. Hot Club de Norvège var pionerer i Norge på dette området. Gitaristen Jon Larsen, som er betydelig inspirert av sigøynermusikk og -kultur, etablerte også Djangofestivalen i Norge (1980 - ), og fra slutten av 80-tallet har et stort antall av de store stjernene fra sigøynerverdenen holdt konserter og spilt inn platene sine i Norge. Sigøynerne er også kjent for å være dyktige håndverkere, spesielt i arbeide med kobber og messing. De er også blant verdens fremste i oppdrett av hester. Sigøynere i dagDe fleste sigøynere er i dag bosatt i Europa, de fleste i Øst-Europa. Det er også større sigøynerminoriteter i Frankrike og Spania. I Norden er det Sverige som har flest registrerte sigøynere, men også i Norge er de registrert som en minoritet. Sigøynernes religionSigøynerne har ikke noen felles religion. De tok ofte den religionen som var dominerende i området de slo seg ned. Det finnes derfor sigøynere som er katolikker og protestanter, muslimer, jøder og hinduer. Sigøynerne feirer en gang hvert år den Sorte Sarah i den sydfranske byen Les Saintes-Maries de la Mer ved Middelhavskysten. Selv om sigøynerne ikke har en felles opprinnelig religion, kan man finne igjen spor etter det indiske kastesystemet og hinduismen i kulturen deres. Renhetsbegrepet er en viktig del av sigøynerkulturen - den som forlater gruppen til fordel for en "gadje" (uren - ikke sigøyner) risikerer fortsatt å bli utstøtt. Mange små detaljer i deres levesett peker tilbake på renhetsprinsippet som står så sterkt i det indiske samfunn og hinduismen. Sigøynere i NorgeDet er usikre estimater for hvor mange sigøynere som oppholder seg i Norge. Minst 500 har norsk statsborgerskap, men det reelle antallet er trolig langt høyere.[6] Mange av de voksne er analfabeter og deltar ikke i arbeidslivet, og giftemålsalderen er lav.[7] Referanser
Eksterne lenker
Questions for article: kjente sigøynere, kjente sigøynere |
This article is from Wikipedia. All text is available under the terms of the GNU Free Documentation License.
IHS Europe: Infrared Heating Systems for Home and Business.