Sigøynere

Article in other languages:

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Sigøynere i Bulgaria

Sigøynere er et historisk omvandrende folk i Europa. Det er to teorier om folkets opphav, der den ene teorien er at de opprinnelig stammer fra det nordlige India^[1], mens den andre er at de stammer fra folk som av forskjellige grunner var utstøtt fra sine lokalsamfunn. Sigøynerne finnes i dag over hele verden, selv om de fleste bor i Europa.

Sigøynerne har gjennom mange hundre år særmerket seg, og gjør det fremdeles, ved at de lever på utsiden av samfunnet. Sigøynerne har historisk livnært seg ved tuskhandel og småkriminalitet.

Det er ukjent hva ordet «sigøyner» betyr^[2]. Noen sigøynere oppfatter ordet sigøyner som nedverdigende. Andre sigøynere oppfatter sigøyner som helt uproblematisk; i Norge arrangerer sigøynere f.eks. Sigøynerfestivalen. Alternative benevnelser på folkegruppen har ikke fått gjennomslag, hverken i gruppen selv eller i samfunnet ellers. Noen sigøynere velger å kalle seg sinti, andre velger å kalle seg bl.a. roma, kaale eller manouche. Noen sigøynere bruker selv ordet sigøyner, andre foretrekker andre betegnelser. Rom er sigøynernes ord for mann.

De fleste sigøynere snakker en form for romanés^[3], et språk som er i tett slekt med moderne indoeuropeiske språk som er i bruk i India.

Historie

Sigøynerkvinne. Bildet er publisert i National Geographic i mars 1917.

Deportasjon av Roma og Sinti i Tyskland under andre verdenskrig, foto tatt 22. mai 1940

Foto: Deutsches Bundesarchiv

Sigøynerne har alltid vandret rundt. De stammer i følge den vanligste teorien opprinnelig fra det nordlige India, hvor de var en stor gruppe som skulle underholde på palassene med sang, dans og gjøgleri. Rundt år 800 var deres tjenester ikke lenger ønsket, og gruppen ble utsatt for forfølgelse. Det er antatt at de flyktet ut av India via Midtøsten til blant annet Egypt, og derfra videre til Europa. Mange trodde (på grunn av sigøynernes engelske navn «gypsy» og flertall «gypsies») at sigøynerne opprinnelig var egyptiske, men dette har senere blitt motbevist.

Tidligere ble sigøynerne ofte feilaktig kalt tatere, men tatere er et annet folk. Disse to folkene har begge fått lide under fordommer.^[4] Sigøynerne ble ofte tett knyttet til det okkulte, ukjente og farlige. Ordet Gud på sigøynerspråket romanés er Devla, hvilket førte til at mange gudfryktige sigøynere ble feilaktig antatt å være djeveldyrkere. En annen vanlig fordom er at alle sigøynere er lommetyver.

Sigøynerne har gjennom historien vært et forfulgt folk. Blant annet kan det nevnes at trolig 500 000 sigøynere ble drept i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig.^[5] Fram til omkring 1500 var allikevel sigøynerne godtatt som vanlige medlemmer av samfunnet.

De første, organiserte sigøynerforfølgelsene man kjenner til startet i 1498. Da vedtok Riksdagen at alle sigøynere skulle utvises fordi de var forrædere av kristendommen. Det ble også lov å ta sigøynere som slaver, og i Russland ble denne loven opphevet først i 1861.

Sigøynernes kultur

Vincent van Gogh; «The Caravans - Gypsy Camp near Arles», ca. 1888.

Sigøynernes bakgrunn som musikere fortsatte de å bruke - som underholdning med musikk og dans til fester i byene de kom til. Mye av den musikken man i dag kan høre fra grupper med navn som Gypsy Kings eller lignende er romaer som hovedsakelig kommer fra Spania og Frankrike. Den spanske dansen flamenco har i stor grad sigøynerrøtter. Nettopp kombinasjonen gitar, trekkspill og sang var, og er fortsatt, veldig populær i sigøynersk musikk.

Den franske sigøynergitaristen (manouche) Jean Baptiste "Django" Reinhardt (1910-1953) ble den første genuine jazzmusikeren i Europa, og hans musikk er idag mer populær enn noensinne. Tusenvis av sigøynermusikere viderefører arven etter Django, og siden Djangomusikken fikk sin internasjonale renessanse på slutten av 80-tallet har også tusner av ikke-sigøynere ("gadje") vært aktive innenfor denne grenen av sigøynermusikken. Hot Club de Norvège var pionerer i Norge på dette området, og startet på heltid allerede i 1979. Gitaristen Jon Larsen, som er betydelig inspirert av sigøynermusikk og -kultur, etablerte også Djangofestivalen i Norge (1980 - ), og fra slutten av 80-tallet har et stort antall av de store stjernene fra sigøynerverdenen holdt konserter og spilt inn platene sine i Norge.

Sigøynerne er også kjent for å være dyktige håndverkere, spesielt i arbeide med kobber og messing. De er også blant verdens fremste i oppdrett av hester. De var også dyrkere. de dyrket grønnsaker og solgte det på marked for å overleve.

Sigøynere i dag

De fleste sigøynere er i dag bosatt i Europa. Størsteparten av disse i Øst-Europa. Det er også større sigøynerminoriteter i Frankrike og Spania. I Norden er det Sverige som har flest registrerte sigøynere, men også i Norge er de registrert som en minoritet.

I alt finnes det over 12 millioner sigøynere rundt omkring i verden. Dette tallet kan man ikke finne nøyaktig, da mange sigøynere fortsatt lever som reisende, og dermed ikke kommer med i folketellinger. Mange steder i Øst-Europa møter sigøynerne fortsatt sterke fordommer, og selv de bofaste telles ikke alltid med.

Det er en egen gruppe reisende i Irland som har mange av de samme trekk og karakteristikker som sigøynerne, men det er et annet folk.

Sigøynernes religion

Sigøynerne har ikke noen felles religion. De tok ofte den religionen som var dominerende i området de slo seg ned. Det finnes derfor sigøynere som er katolikker og protestanter, muslimer, jøder og hinduer. Sigøynerne feirer en gang hvert år den Sorte Sarah i den sydfranske byen Les Saintes-Maries de la Mer ved Middelhavskysten. Selv om sigøynerne ikke har en felles opprinnelig religion, kan man finne igjen spor etter det indiske kastesystemet og hinduismen i kulturen deres. Renhetsbegrepet er en viktig del av sigøynerkulturen - den som forlater gruppen til fordel for en "gadje" (uren - ikke sigøyner) blir utstøtt. Mange små detaljer i deres levesett peker tilbake på renhetsprinsippet som står så sterkt i det Indiske samfunn og hinduismen.

Sigøynere i Norge

Det er usikre estimater for hvor mange sigøynere som oppholder seg i Norge. Minst 500 har norsk statsborgerskap, men det reelle antallet er trolig langt høyere.^[6] De fleste voksne er analfabeter og deltar ikke i arbeidslivet. Guttene er 15-16 år og jentene ofte ikke mer enn 12 når de giftes bort i familiearrangerte ekteskap.^[7] Det er ulike teorier om hvorfor sigøynerne er så dårlig integrert i det norske samfunnet. Ifølge sigøynere og forskere er det stor motstand mot utdannelse og integrering, av frykt for at det kan true deres tradisjoner og kultur.^[8] En annen årsak til motstanden er trolig majoritetssamfunnets dårlige behandling av sigøynerne gjennom generasjoner. Denne manglende lojaliteten til storsamfunnet kan være med på å forklare hvorfor trygdemisbruk er utbredt blant sigøynere i Norge.^[9] Etter at Romania og Bulgaria ble med i EU i 2008 har det kommet en økende andel sigøynere til Norge; De fleste er lykkejegere på søken etter ett bedre liv, mens noen har uærligere hensikter. En del kriminelle handlinger begått sommeren 2009 ble tillagt sigøynere på streiftokt.^[10] Mange mener også sigøynere er medvirkende årsak til den sterke økningen i antall tiggere.^{[trenger referanse]}

Debatten om ordet «romfolk» i 2008

I april 2008 besluttet nyhetsdelen av NRK (ikke NRK som sådan) og Aftenposten å innføre begrep som rom, romfolk, romkvinner og rombarn for å betegne dette folket, etter at en representant for sigøynerfamilien Jansen, svensk-bosatte^[11] Jan Jansen, henstilte til norske medier å ikke bruke ordet sigøyner.^[12] Det skjedde i forbindelse med en debatt om et voldelig oppgjør mellom Jansenfamilien og Karolifamilien. Det er ikke kjent at Jansen snakket for andre enn seg selv, andre norske sigøynere, bl.a. arrangørene av Sigøynerfestivalen og kjente formidlere av sigøynerkultur som Raya Bielenberg, har ingen problemer med ordet sigøyner og har ingen planer om å skifte navn på sigøynernes kulturfestival i Norge. Ordet rom, som betyr mann og derfor kan betraktes som kjønnsdiskriminerende, brukes dessuten ikke av alle sigøynere, andre velger å kalle seg f.eks. sinti, manouche, eller kaale. NRK og Aftenpostens praksis fikk endel kritikk, og bruken av ord som romkvinner og rombarn ble møtt med latterliggjøring, siden de fleste norsktalende assosierer det med noe helt annet. Bruken av ordet rom om sigøynere har uansett ikke fått gjennomslag på vanlig norsk.^[13]

Sjefredaktør Bernt Olufsen i VG slo fast at sigøyner ikke er et rasistisk ord, og at rom er for ukjent i Norge til at det kan erstatte sigøyner. Han fikk støtte av direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet.^[14] Ifølge NRK tror ikke Språkrådet at folk flest skjønner hva romfolket er:

	Selve ordet rom er enkelt, men det hjelper lite dersom folk ikke forstår hva de tre bokstavene betyr
– Sylfest Lomheim^[15]

Det samme mente Bernt Olufsen, som opplyste at VG ikke kommer til å slutte å bruke sigøyner:

	Jeg tror det er mange lesere, lyttere og seere i Norge som ikke automatisk ville forstå hvilken folkegruppe vi da snakker om
– Bernt Olufsen, sjefredaktør i VG

Også professor i moderne nordiske språk og mangeårig språkkonsulent i NRK, Finn-Erik Vinje, slo i et intervju med NRK P1 fast at det er tull at sigøyner skulle være rasistisk, og mente at romfolket ikke kan brukes på norsk.